http://hverdags-blogger.blogspot.no/

Google+ Badge

søndag 14. september 2014

Rallarvegen

Jeg og min kjære ville gjennomføre min drøm gjennom flere år.  Vi eller jeg bestemte oss torsdag kveld, og i dag kan jeg si at det var for lite forberedt.  Har jo syklet en del, men det er en stund siden Samsø, og på Samsø var det asfalterte vannrette veier,  Ikke noe som lignet rullestener fra en elv.
Vi begynte fra Flåm, der vi tok toget til Finse.  På veien dit og på Myrdal traff vi på Jan Eggum og Halfdan Sivertsen med gitarkasse.
Halfdan mistet nesten hodet sitt, det er litt flaut å ta bilder av noen du ikke kjenner, men Jan Eggum smilte og hilste igjen.  Knas fyr.
Så kom vi til Finse og fikk hentet syklene vi hadde leid:




Og da begynte den 56 km lange sykkelturen.  Fint vær og godt humør.  Første jeg gjorde etter et par km, var å ta av meg klokken. Den trykket inn i huden min for hver stein vi traff, og stein var det.








Det er lenge siden Per ville peke, men i dag gjorde han det.  Tenk over 1300 meter over havet. Nå skulle vi ned til havet igjen.





Og her ville Per leke igjen. Pass opp, her kommer en stor stein.




Per tok bilde av meg da jeg måtte på do,Jeg såg at han knakk i latteretterfulgt avlitt filming.  Jeg hadde aldri kunnet gjort slik mot ham.  Han er flau og sjenert over å vise at han må på do.Men må man så må man, og det må vi alle sammen.  Han ventet til noen svært trær som skulte hele ham.


 Sr at jeg ikke har tatt bilder av rullestenene,  Her er vanlig grov stein til veidekke.
En dame tok meg igjen, og hun spurte om følget mitt var reist fra meg.jeg sa at han ventet sikkert på meg ved neste sving, og det gjorde Per.  Men hun var nå grei.

Og her er jeg.... og Per.


Og så kom vi til Vatnahalsen, ikke langt igjen, bare et par mil....



Det var nesten som Trollstigen.Bare det at det var grus og krappe svinger.Midt nedi der ser du en vei som går oppover på skrå,  Det er opp til Myrdal stasjon, og dit skulle ikke vi,selv om det var fristende.
Baken var vond, jeg hadde fallt et par ganger og vrikket foten,  hadde problem med å trø,men nå var det heldigvis bare nedover.


Men jeg gikk med sykkelen 10 av 21 svinger.





Jeg har aldri før syklet nedover i ca 2 mil, helt vidunderlig siden jeg hadde en ubrukelig fot.

Per ville vi skulle gå på hotell og spise middag, men det orket jeg ikke.  Har aldri vært så utslitt i mitt liv.  Hadde heldigvis noe Fjordland middag som en skulle varme i vann. Og slik ble det.



Spiste middag og drakk halve flasken med rødvin.  Gikk så og la meg.


Dagen etter kunne jeg tenkt meg turen på nytt.  Foten var bra igjen og ingen gangsperre.  En deilig helg.!!!




Solskinn og kortebuksevær i Flåm.



Og Gudvangen på tur hjem alltid like vakkert


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar